Alle har sine ting å stri med. Det er lett å tenke at “når det bare roer seg litt på jobb” eller “når jeg bare får løst det personalproblemet, finner ut hva jeg egentlig vil drive med, får orden på sønnen, datteren, forholdet til kona osv.” – da…
Men da dukker det opp noe nytt – og det er gjerne enda tøffere å hanskes med. Sånn er det bare. Og sånn er det for alle i ulike faser. Alle har sine ting å stri med.

Jeg har lurt en del på hva det er som gjør at noen lykkes likevel, til tross for dårlig helse, skilsmisser, ulykker og hva nå livet måtte by på av utfordringer. Og jeg har “forsket” meg frem til det jeg synes er gode svar på dette. (Min forskning består i å lese en hel del om ting jeg lurer på, diskutere det med kloke folk, reflektere over egen erfaring, skrive og lese litt mer). En av dem jeg har sparret med i dette tilfellet er “director” (nivået før partner) i ett av de fire store konsulenthusene. Han har hatt en fantastisk utvikling de siste årene og presterer langt, langt over par. Og han har en kronisk sykdom. Han har mye å lære bort om mestringsstrategier!

Bare la meg presisere først at å “lykkes” for meg ikke nødvendigvis har noe med hvor mye man tjener å gjøre, hvilken tittel man har eller hvor mye man er i media. Å lykkes er først å fremst å få til det du virkelig ønsker å få til, hva det nå måtte være, og at du samtidig har det bra med deg selv.

10 ting folk som lykkes gjør for å takle tøffe tak:

  1. de har et langsiktig mål som engasjerer i hverdagen og som hjelper å sette ting i perspektiv
  2. de har nære venner de tar seg tid til å bry seg om, og som bryr seg om dem
  3. de lar ikke det vanskelige definere dem (de er ikke kronisk syke, de har en sykdom som er kronisk og som de forholder seg til når de trenger det)
  4. de er takknemlige for alt som er bra (what you focus on, grows)
  5. de våger å gå inn i og stå i det som er vanskelig, selv om det er ubehagelig
  6. de går også ut av det og gjør/tenker på andre ting og evner å koble det ut
  7. de tar vare på seg selv, gir seg selv rom og vet hvordan de lader batteriene
  8. de kaster ikke bort verdifull energi og tid på å tenke at ting burde ha vært annerledes
  9. de gjør det beste ut av det de har
  10. de tar imot hjelp med takk

Hva med selvmedlidenhet?
Egen erfaring forteller meg at hvis jeg går for lenge i grublemodus, kan den lett gli over i selvmedlidenhet. Selvmedlidenhet er noe veldig forskjellig fra å ta vare på seg selv. Det ligger i andre enden av skalaen fordi det tapper energi og glede, og rettferdiggjør følelsen av å ha krav på ting “fordi man er i en vanskelig situasjon”. Det man i praksis gjør er å gi fra seg ledelsen i eget liv til omgivelsene. I tillegg er man langt inne i tanker om at ting burde ha vært annerledes (når man synes synd på seg selv er det fordi noe er “galt”) og dette er egentlig oppskriften på hvordan man kaster bort energi og skaper sitt eget lille helvete. Tanker om alt som kunne ha vært og burde ha vært må arresteres og sendes på dør sporenstreks. Det fine er at det etter hvert går lenger og lenger mellom hver gang de kommer på besøk.

Gro Johnsrud Langslet skriver i boka LØFT at “det du fokuserer på blir det mer av”. Så når man fokuserer på det som er “galt” og synes synd på seg selv, så fremstår det gale som større og større. I tillegg skaper man seg en identitet der det er synd på en. Og det er en dårlig strategi for å lykkes.

Så moralen i visa er…
….vel at man skal huske at alle har sitt å stri med, at det ikke er sikkert at dette “går over”. Man skal derfor ikke vente med å realisere drømmer til det passer bedre (now is as good a time as any) og at man kan takle det utroligste hvis man gir seg selv rom og også våger å stå i ubehag en periode.

Lykke til!

Share