Går du med tanker om å starte en egen bedrift? Prøve deg på egen kjøl og skape ditt eget? Kanskje du kan finne inspirasjon til å ta spranget her.

Jeg er egentlig nokså risikoavers når det gjelder økonomi. Tryggheten i det å ha en fast jobb og en forutsigbar inntekt har alltid veiet tungt. Jeg er en sånn som har minst fem konti i banken, med ulike formål. En konto for regninger, en for lommepenger, en for investeringer i hus og hjem, en for reiser og så videre. I tillegg stikker jeg bort litt penger her og der (i en annen bank, i fonds eller aksjer osv.), slik at jeg har «noe i bakhånd» hvis det skulle oppstå noe uforutsett.

Så en dag gikk det plutselig opp for meg at denne hangen etter trygghet og forutsigbarhet i det økonomiske begrenset meg voldsomt. Den hindret meg i å gjøre det jeg egentlig hadde lyst til – nemlig å starte for meg selv.

Jeg er konsulent. Ikke fordi jeg har jobbet som en i Deloitte og tidligere ProsessPartner (som ble kjøpt opp av Deloitte). Men fordi jeg er skrudd sammen som en konsulent. Jeg går inn i nye prosjekter med en skrekkblandet fryd. Det er noe nytt og spennende, og det er samtidig nokså skummelt; klarer jeg å levere det som forventes? Læringskurven er bratt som stigningen i fjelletappene i Tour de France og pulsen er definitivt over hvilepuls.

Noen ganger forbanner jeg meg selv over at jeg har denne drivkraften til å lære og til å møte nye utfordringer. Når det stormer, like før en viktig workshop eller før jeg skal inn i ledergruppen og prestere tenker jeg «hvorfor i h… vil jeg meg selv så vondt». Og etterpå – oj! Det er samme følelsen som etter en gjennomført eksamen. Jeg må bare innrømme at det gir et «kick». Og jeg vokser av det – hver gang!

Som konsulent er du «inne og litt på utsiden» på en og samme tid. Jeg liker å bli kjent med kunden, lære nye mennesker å kjenne, forstå deres motivasjon og deres utfordringer. Og samtidig liker introverten i meg å kunne trekke seg tilbake på eget lønnkammer og spekulere, lese og filosofere.

Min drøm er å skape min egen arbeidsplass gjennom å gjøre noe som hjelper andre mennesker og organisasjoner til å utvikle seg og få til fremdrift og endring «innenfra og ut» i motsetning til «utenfra og inn». Altfor mange konsulenter henter løsninger fra andre selskaper, jobber sammen med en begrenset gruppe hos kunden og lager en plan som skal implementeres i organisasjonen. En del konsulenter er blitt flinkere til å involvere de ansatte i denne prosessen og ikke bare ledelsen. Flere kunne med fordel ha jobbet frem løsningen sammen med de ansatte. Det er de som sitter tettest på – hvem har sagt at andre vet bedre? Dette krever at konsulenten er genuint interessert i menneskene hos kunden, i deres pasjon og utfordringer. Det krever at konsulenten er god til å lytte aktivt, til å fasilitere frem gode diskusjoner og til å jobbe frem en felles forståelse av hvor man ønsker å gå. Og når man finner ut det sammen, er man allerede halvveis.

Jeg har nå vært selvstendig konsulent siden 1.9 2012. Det er ikke et hav av tid, men jeg har begynt å få følelsen av hva det kan gi meg av erfaring og muligheter. Jeg elsker friheten i å være min egen sjef! Det er ingen som legger seg opp i hvor mange timer jeg har fakturert den uken (bortsett fra kanskje min mann, som er styreleder, men han har jeg kontroll på).

Hvis jeg sitter lange kvelder og jobber for å få klar en leveranse til neste dag, er det jeg som sitter på mottakssiden og smiler over at det klinger i kassen. Det er jeg som bestemmer hva disse pengene skal gå til. Om det skal gå til nye websider, et spennende kurs, eller simpelthen tid til å lese, skrive, ha en spennende diskusjon over en kopp kaffe eller å være sammen med familie og venner.

Går du og lurer på om du skal starte for deg selv?

Eller kanskje du har en uro der du er, eller kjenner at du er «skrudd av»? Her skal du få tre spørsmål av meg som du kan reflektere over, og så vil jeg gjerne dele historien som gjorde at jeg «vippet over» til å ta steget og satse, uten å vite hvor jeg lander.

Still deg selv disse spørsmålene:

  1. Når du dagdrømmer i kjedelige møter eller i bilen på vei hjem fra jobb – hvor tar tankene deg?
  2. Hva er det du tror du ikke kan leve uten? (Jeg trodde jeg måtte ha forutsigbarhet i inntekten).
  3. Hvem kjenner du som har tro på deg, og som kan gi deg et spark bak?

Jeg tok to viktige telefoner etter at det hadde gått opp for meg at min hang til trygghet og forutsigbarhet holdt meg igjen.

Først ringte jeg Frode Haugli (tidligere administrerende direktør i Hewlett-Packard og i Software Innovation og en meget dyktig og klok mann) for å høre om han kunne tenke seg å være min mentor, hvis jeg skulle bestemme meg for å starte for meg selv. Han sa ja! Han sa også at dette ikke er en beslutning for resten av livet. Det er et godt poeng! Det er lett å glemme at livet har mange faser og at ingen ting (!) varer evig. Derfor er det ikke så farlig å starte for seg selv – for det går nemlig an å finne på noe annet hvis erfaringen fører en dithen. Men da har man i hvert fall prøvd!

Den neste telefonen, som var det siste lille puffet som skulle til før jeg tok sats, var til en klok og god venn i Oslo – en brilliant programvareutvikler og tidligere kollega, Tamer Fahmy. Vi har hatt mange filosofiske diskusjoner om meningen livet, religion (han er Østerriker med Egypisk opprinnelse), alkohol og mye mer. Jeg har lært mye av ham. Blant annet ett av mine favorittsitater: «Arbeit is Beschäftigungstherapie» – som jeg vil komme tilbake til i et senere innlegg.

Tamer brukte en metafor som gikk omtrent slik:

«Å være ansatt i et stort firma kan sammenlignes med å være roer om bord på et stort slaveskip. Det er noen andre som bestemmer hvilken retning skipet skal ta og du må ro i takt med alle de andre. Du er en av mange og du har begrenset frihet. Å være entreprenør er som å være på åpent hav i en liten seilbåt. Du staker ut kursen selv, du bestemmer når du vil seile og når du vil hvile og så lenge det blåser greit og sjøen ikke er for kraftig, så går det fint. Men blåser det opp til storm, er du i trøbbel. Da gjelder det livet og du må virkelig stå på for å overleve.»

Og så tok han en kunstpause i fortellingen før han kom med sluttpoenget:

«Hvis det blåser opp til storm, finner du alltid et slaveskip…»

Da sank det endelig inn i meg at valget om å starte for seg selv ikke er for alltid. Det gjelder ikke livet. Det er ikke så farlig! Og så tok jeg sats, og hoppet.

Det er mye bra å si om større firma. De har ofte orden i sysakene (ikke alltid), det er ofte dyktige ledere i toppen som har lang erfaring og vet hva de gjør. Det er trygt og forutsigbart (ikke alltid).

Men hvis du er eventyrlysten og har lyst å se hvor vinden og bølgene fører deg hen og hva du kan klare på egen kjøl – så er det kanskje tid for å prøve seg? Og hvis det ikke blir som du hadde håpet, så har du i hvert fall gjort et forsøk, og er en erfaring rikere når du setter deg ned igjen for å ro. Og da er du kanskje blitt en bedre roer også?

Share