Nesten en måned siden jeg startet i Comoxie nå. Det mest spennende så langt er å se hvordan budskapet om IQ og EQ slår an. Altså kombinasjonen av teknisk/analytisk kapasitet og organisatoriske/relasjonelle ferdigheter.  Majken fortalte tidligere om sin utvikling [link], her følger min.

Som sønn av en realist var det ikke overraskende at jeg hadde interesse for naturfagene. Allmennfaglig og videre på teknisk universitet.  Var egentlig på vei ut til NHH, men tilfeldighetene ville at jeg oppdaget mulighetene i utlandet og endte opp på Imperial College i London.  Mechanical Engineering av alle ting og fordypning i turbulensmodellering og forbrenning, eksplosjoner på folkemunnet.  Tilfeldighetene ville også at min professor hadde gode venner ved Christian Michelsen Research i Bergen, så da jeg var på besøk der var det med en god flaske i gave fra min professor og da var jo jobben sikret 🙂  Jeg ble forsker ved CMR.

Jeg satt innerst i hjørnet, kodet Fortran og lærte meg Linux.  Litt snevert kanskje på utviklingssiden, men spennende å finne årsaker til flystyrter, bygnings- og gruveeksplosjoner.  Dyrket den introverte meg følte jeg, så det var noe som manglet.  Valget ble enten mer dybde = doktorgrad, eller noe annet = videre studier.  Etter to år var valget tatt og jeg satt plutselig i Sydney, Australia og studerte Teknologiledelse.  Sydney er en spennende by. Ny og med impulser fra hele verden.  Så, i tillegg til studier og trening ble det mye yoga, vegetarmat og meditasjon.  Det å reise alene til et nytt sted, finne seg nye venner, interesser og vaner er skremmende og spennende. Mest spennende. Og samtidig også utrolig lærerikt om hvem man egentlig er.

Da jeg skulle hjem igjen til Norge var jeg veldig usikker på hva jeg ville, men fikk god jobb hos Det Norske Veritas og var veldig fornøyd.  I DNV ble jeg i 6 år. Det er kanskje ikke så lenge, men samtidig lenge nok til at jeg kunne utvikle meg i dybden innen kvantitative risikoanalyser og videre innen vedlikeholdsstyring.  Det er jo tekniske disipliner begge deler.  Men, jeg fikk også utviklet meg veldig fra å sitte med de store tekniske analyser til å jobbe mer med mennesker.  Det er å undervise på UiB ga utrolig mye energi. Det å prøve å implementere nye retningslinjer for vedlikeholdsstyring i Statoil og fasilitere nye arbeidsprosesser i nye StatoilHydro var utrolig spennende.  Det mest spennende var ikke det tekniske innholdet men det å jobbe med menneskene og få dem til å bli med.  I DNV ble jeg godt utfordret på at jeg nok ikke var så introvert som jeg selv hadde trodd og i ettertid ser jeg at både oppholdet i Sydney og utviklingen i DNV er sterke beviser på det. Nå er jeg mye mer bevisst på at jeg trives å jobbe for meg selv i perioder, men at jeg trenger å jobbe sammen med andre mennesker for å få skikkelig energi. Da gjør jeg også en mye bedre jobb.

I den siste tiden i DNV jobbet jeg mye med arbeidsprosesser og det fenget. Så, spranget videre til ProsessPartner i 2008 var ikke langt. Jeg fikk jobbe videre med arbeidsprosesser og forretningsutvikling.  Mye felles for prosjektene var det å drive frem et prosjekt, tilpasse en metode og jobbe med menneskene.  Jeg jobbet i mange forskjellige bransjer med mange forskjellige problemstillinger.  Noen ganger i førersetet og noen ganger som en mindre brikke. Jeg jobbet også mye internt i PP og kom tett på mange av de veldig gode kollegaene der.  PP hadde en spesielt god kultur og det var en veldig givende og lærerik tid.

PP ble kjøpt opp av Deloitte i 2011.  Jeg fortsatte i spennende oppdrag med nytt visittkort men fikk stadig en økt bevissthet på at jeg ville trives med hele meg. Selv om Deloitte er et selskap med stor takhøyde og store muligheter var det ikke helt meg, så jeg sluttet der sommeren 2012.  Jeg tok en liten gjesteopptreden som selger av IT-konsulenter, en ny verden, en ny måte å jobbe på og en veldig god erfaring; men heller ikke helt meg. Muligheten kom for å starte for seg selv.  Samarbeid med Majken var naturlig og da startet vi sammen i Comoxie.

Det er altså min historie fra den tekniske starten frem til i dag.  Jeg bruker fortsatt det analytiske for å forstå og bryte ned problemstillinger.  Men, nå er det som del av en annen sammenheng hvor det er interaksjonen med menneskene som egentlig styrer suksessen til prosjektet.  Det å være bevisst på dette er spennende.  Bevisstheten gjør at hvert nytt møte er mer lærerikt og gir bedre resultater.

Det kan være at jeg har hatt noen omveier i karrieren, styrt av tilfeldigheter og øyeblikkets prioriteringer.  Eller, det kan være en være en nødvendig rute for å bygge opp erfaringene og virkelig finne ut av hva jeg liker best og er best på. Jeg tror mest på det siste.  At gjennom å ta valgene som kommer utfra prioriteringene der og da så har jeg hele tiden kommet et steg nærmere.  Det viktige er å ta valgene. Å gripe mulighetene.

Nå går jeg inn jobben med hele meg, får brukt all min erfaring, er motivert og engasjert og gjør dermed en mye bedre jobb. At jeg også da gjør en bedre jobb på hjemmebane med familie og venner skal jeg ikke glemme.

Så, oppsummert: ta valgene, søk mulighetene. Ikke sikkert alt blir riktig, men i det store bildet er det kanskje det likevel.  Husk at vi mennesker og jegere har sterkere instinkt på å flykte fra fare enn vilje til å fange; vi har større innebygget drive til å bli enn til å prøve noe nytt.  Ikke la det stoppe deg.

Simen signatur - ny - 123x125

 

 

 

 

Share